Jonas' M&K Blogg

Noe jeg jobber med i media og kommunikasjon på skolen. Velkommen til galehuset.


Legg igjen en kommentar

Kortfilm – Økt 4

Vi har nå laget ferdig filmen og eksportert. Her er min versjon:

Her er Synopsis og det originale manuset:

Synopsis:
Harry er en bondegutt som bor på Karmøy. Etter konfirmasjonen møtte han Iselin, byjenta som nettopp hadde flyttet til bondelandet.
Harry og Iselin fant fort tonen og ble sammen.
Nå har han fått nok av hennes overfladiske oppførsel og vil bli kvitt henne.

Manus:

Scene 1:
Ho som kjem gåande der borte, skal eg slå opp med.
(Camilla kommer gående.)

Scene 2:
Eg skal seie til henne at eg ikkje kan vere saman med hanne lenger. Spør ho kvifor, skal eg svare: «DA e ikkje nåken andre, Lis. Da e kje da. Alt e så fint mellom oss, men eg trenge bere å vera ÅLEINA litt.»
Og når eg svarer det, lyg eg. For eg er rett og slett ikkje interessert i henne meir. Eg er lei henne.
Jonas står der de skal slå opp, og Camilla står der også.
(Camilla slår, griner og hyler.)

Scene 3:
Berre måten ho går på. Dei klumsete stega på dei nålespisse stilettskorne. Eg vert kvalm av det.
(Filmer gågangen, nær på skoene, Jonas svelger.)

Scene 4:
Det raude silkesjalet ho har kring halsen. Blafrar liksom tilfeldig i vinden. Ein liten dirrande LØYNDOM for dei som ikkje har sett det annleis. Eg har sett det sjalet liggje dødt og stilt saman med trusa hennar. Eg har kjent lukta av halsen
(Camilla retter på sjalet og håret.)

Scene 5:
Då eg møtte henne, like etter konfirmasjonen, trudde eg ho var den rette. Noko ved henne fekk meg til å gløyme alle dei andre jentene.
(Filme en jentegjeng, bare fokus på Camilla)

Scene 6:
Til dømes når ho røykte. Når ho blåste røyken ut, var det ei slik tankefull stemning over ansiktet hennar. Som ho hadde mange spennande bilete gøymt i hjernen.
(Camilla med en røyk i munnen og hånden, røyken røyker av seg selv.)

Scene 7:
Medan dei andre jentene sat og skravla, kunne ho liksom vere oppslukt av dette. Og så var ho fin. Noko mjukt, godt ved heile henne. Eg tenkte ko rint det måtte vere å halde henne heilt tett INNÅT meg, og høyre stemma hennar seie noko av det som måtte vere bak det tankefulle uttrykket. Den gongen trudde eg tilmed sminka og lepestiften var ein naturleg del av henne.
(Camilla står med jentegjeng, ser uintressert ut, tar på ekstra lag med leppestift.)

Scene 8:
Men no er alt avslørt. Ho er avslørt og oppbrukt. Ig dei siste dagane har ho vore som ein kjetting kring foten min. Ho står rett og slett i vegen for meg.
(Jonas vil være med venner, Camilla dukker opp.)

Scene 9:
Det er det og: Eg er ganske tøff sjølv. Men er det nokon vits i å sjå fin ut når det berre er for henne. Ho kjem jo alltid likevel. Sjølvsagt tør ingen av dei andre jentene prøve seg på meg heller, no når eg er sammen med henne. Ein går glapp av så mykje på den måten. Det er liksom ingen vits i noko meir. Så i dag slår eg altså opp med henne.
(Jonas snakker med seg selv, jentegjeng går sjenert forbi.)

Scene 10:
Der borte kjem ho. Som alt er berre sol og glede. Skulle tru ho har tenkt forholdet vårt skal vaer evig. Liksom ho fortel heile verda at ho eig meg. Det er mest som eg hatar henne no. Kvart setg ho går. Kvar RØRSLE med dei spisse hoftene. Eg hatar den tronge dongeribuksa som lyg så innihelsikken om det som er uder. Sjå kor sjølvsikker ho verkar. Urørt av alt kring seg.
(Camilla går mot Jonas sjølsikkert.)

Scene 11:
Det første sjokket fekk eg då eg skulle kysse henne. Stramme, harde lepper hadde ho. Skulle tru det var strenger i dei. Stålstrenger. Men eg greidde å mjuke henne opp. Ho er ikkje så verst no. Faktisk svært flink. Det er litt for jævlig. P tenkje på at ho snart skal komme til å kysse ein annan. For no er ho nett som ein softis.
(Filme leppene.)

Scene 12:
Brått er eg lit trist. Faen. Ho ser så trygg ut der ho kjem gåande. Så lita og uskuldig. Trur alt godt om alle. Og så skal eg… Ho er jo heilt forsvarslaus no – der ho kjem gåande for å halde ein avtale. Eg veit liksom alt om henne. Det om trusa og sjalet og greier. At far hennar har slått henne så ho har merke på kroppen etter det enno. Faen – det kjennest som eg skal slå i hel eit uskuldig menneske.
(Camilla går, Jonas blir trist, svetter på hendene.)

Scene 13:
Skal eg verkeleg slå opp med henne? No kjennest det heilt sprøtt. Heilt for jævlig. Eg har vondt i magen. Eg skjelv. Kva er det eg driv på med? Ho kjem jo berre vanleg gåande der borte for at vi skal gå saman ut på den festen til Harald: Og aå har eg tenkt å…
(Jonas flakker med blikket, svetter, rynker på øyenbryn og knytter never.)

Scene 14:
Sjå der kjem ho. Med sola rett i ansiktet. I venstre jakkelomma har ho truleg ei tjuepakning Marlboro og ein pakke rosa hubba bubba. Ho har på seg dei svarte helane. KRING halsen har ho ein sølvkross. Ein liten blank sølvkross. Og alt dette skal eg… Det er nett som ho ristar i gråt alt no.
(Filmer detaljene, marlboro, sølvkors, helar, tyggis i munnen.)

Scene 15:
Men kva er det? ansiktet hennar. Det er så kaldt. Kva er det med henne? Ho har nye øyredobber. Men ho er så fjern. Kva pokker eg er dritredd.
-Da e slutt, seier ho.
Ho seier det frå eit land langt borte.
-Da går ikkje langer. Eg har visst da heile tio, Svein. Du har nok Skjønt da, du og.
Der står ho. Og er eit heilt anna menneske for seg sjølv. Kald. Kald. Ein stor løyndom eg ikkje skal få gisse på meir. Det er kaldt. Faen så kaldt det er her.
Camilla kommer, kald i ansiktet, vifter bort hår og viser nye øredobber.
Snakker fort.
(Camilla går, Jonas puster frostrøyk.)


Legg igjen en kommentar

Fortellerteknikker (K.L.I.K.)

Fortellerteknikker er det som hjelper til med å bygge opp filmen. Det er blant annet hvilke lyder man skal bruke, hvilken kameravinkel som vises etc. Alle disse hjelpemidlene blir forkortet til K.L.I.K.: Kamera, Lyd, Iscenesettelse og Kinematografi.

  • Kinematografi: Kategorien inneholder for det meste kameravinkling og bildeutsnitt. Det finnes tre forskjellige måter å vinkle kameraet på:
     – Fugleperspektiv (Ovenfra og ned)
     – Normalperspektiv (Direkte fram)
     – Froskeperspektiv (Nedenfra og opp)
    Bildeutsnitt er en måte å begrense hvor mye man ser i et bilde. Jo nærmere objektet man filmer er, jo mindre av bakgrunnen ser man. Her har vi noen eksempler:
    Bildeutsnitt
  • Lyd: elementet er veldig viktig for å skape stemning i filmen. Det finnes to typer lyder i film:
     – Diegetisk, som er lyder som er naturlige og ikke blir skapt av mennesker eller maskiner.
     – Ikke-Diegetisk, som er lyder som blir laget unaturlig av folk eller maskiner.
    Man kan også skape stemning uten lyd, for eksempel i skrekkfilmer eller dramafilmer.
  • Iscenesettelse: Dette brukes for det meste til å sette personene i en kontekst. Om man ikke viser hvor personen er hen, er det vanskelig å finne ut av hvor han skal, her vært eller er. For den saks skyld er det også vanskelig å finne ut av hva som kan skje eller hva han skal gjøre. Iscenesettelse blir populært kalt «Misse En Scene» fra fransk.
  • Klipping: Det finnes mange forskjellige typer klipping.
     – Eliptical: klipping som ikke viser så mye av hva som skjer. Nyttig hvis personen skal reise langt.
     – Assosiasjon: Noe som minner deg om noe annet som har skjedd i filmen eller du kan forbinde med det som skjer.
    – Paralell: Filmer to hendelser som skjer samtidig. Hopper fra den ene hendelsen til den andre.
    – Overlappende
    : Film som glir inn i hverandre. Brukes i overganger.
     – Fortellende Montasje: En del filmklipp som forteller hva som skjer over tid. Mange korte klipp.


Legg igjen en kommentar

Filmanalyse ut i fra Dramaturgimodellen

I dag lærte vi om dramaturgimodellen og vi så en film som vi skulle analysere ut i fra denne modellen.

Modellen ser slik ut og blir delt inn i tre deler:

Introduksjon:

  • Anslag: Selve begynnelsen av filmen. Her blir de fleste personene i filmen introdusert. Det er også ofte en spenningskurve her som fanger oppmerksomheten til seeren. Blant annet kan Protagonisten (den «snille») bli introdusert her, Antagonisten (den «slemme»), eller begge på en gang.
  • Presentasjon: Her blir konflikten introdusert, og flere personer som er med i filmen kan bli introdusert her. Akurat som i anslaget kan en av hovedpersonene bli introdusert her som ikke ble introdusert i anslaget.

Komplikasjon:

  • Utdyping: Vi får vite mer om konflikten og ha som er hensikten med den. Vi får også vite  hvordan en eventuell plan blir utført.
  • Opptrapping: Hendelser begynner å skje fort, og spenningen øker. Dette blir også kalt for «Point of no return», siden etter man har sett denne delen, er det vanskelig å slå av filmen.
  • Løsning: Toppen av klimaks. Her blir konflikten løst og alt går mot bedre tider, og helten får belønningen sin.

Resolusjon:

  • Avtoning: Handlingen myker ut og spenningen avtar. Her kan man blant annet se hva som skjedde etter handlingen i filmen, eller man kan øke spenningen om man skal lage en oppfølger til filmen. Men man trenger ikke nødvendigvis øke spenningen for å lage en oppfølger.