Jonas' M&K Blogg

Noe jeg jobber med i media og kommunikasjon på skolen. Velkommen til galehuset.


Legg igjen en kommentar

Fargelære

Ittens Fargesirkel
Ittens Fargesirkel er en fargeoversikt laget av Johann Itten. Den viser alle primærfargenesekundærfargene, og   treitærfargene. Fra denne sirkelen kan vi blandt anned dra ut komplimentærfarger, som er farger som står i kontrast til hværandre. Man finner kompliment’rfarger rett ovenfor hverandre. For Eksempel komplimentærfargen til lilla er gul.

 

 

 

RGB

Pikslene inne i en skjerm inneholder ofte kun tre forskjellige farger. Vi kaller dem RGB, eller Red, Green, Blue. Med disse fargene kan man skape hvilke som helst farger med å stille på styrken til de forskjellige fargene.

 

 

CMYK

CMYK er akkurat som RGB, men brukes oftere som trykkfarger i stedet for på skjermen. selv om fargene er lyse, kan de blandes sammen og gi fargen svart i motsettning til RGB, som gir hvit.

 

 

 

Kilder til Bilder:

Ittens: https://jkjosas.files.wordpress.com/2013/02/ittensfargesirkel01.png?w=220

RGB: http://www-bcf.usc.edu/~trinagre/itp101/images/rgb.jpg

CMYK: http://gfx.nrk.no/RhNWrdgbB4lANbBNlU34Fww_QOTG7WQyd9tV9JkUBtQQ.png


Legg igjen en kommentar

Om Opphavsrett & Åndverksloven

Opphavsretten beskytter produktet fra å bli tatt av andre. Når man har laget det, har personen rettighetene bak produktet, så lenge han eller hun kom med den originale ideen. Produktet, kalt åndsverk blir beskyttet av åndverksloven. Åndsverket er kjent med merket for copyright (©). Åndverksloven krever alikevel ikke at produktet er merket med ©. Åndverksloven har 10 regler.

  1. Opphavsretten er sikkret gjennom Åndverksloven.
  2. Opphavspersonen har rett til endring, publisering og deling av sitt åndsverk.
  3. Som åndsverk regnes alt vi skaper av produkter som det er en grunnleggende idé bak.
  4. I motsetning til i USA trenger man ikke i Norge å merke åndsverket med en copyright ”©”. Et åndsverk er uansett beskyttet gjennom åndsverksloven.
  5. Åndsverksloven verner et åndsverk i utgangspunket 70 år etter opphavspersonens død. (Vernetid)
     Da kan det fritt kopieres og brukes uten at man må betale for det.
  6. Reglene gjelder også for internett. Det er opphavspersonen som har enerett til å kopiere og fremby åndsverket offentlig, dersom han eller hun ikke har gitt fra seg disse rettighetene gjennom avtale.
  7. Det er lov å sitere fra et åndsverk, for eksempel fra en kort tekst, uten å betale for det.
  8. Det er straffbart å bryte åndsverksloven. Man kan også bli nødt til å betale erstatning.
  9. Det finnes avtaler som regulerer opphavsretten ytterligere. Når man f. eks er ansatt i en avis, har man gitt arbeidsgiveren rett til å bruke tekstene og bildene man produserer. Det er også egne avtaler for skoleverket med hensyn til kopiering fra aviser og bøker.
  10. Spør først, så slipper du problemer. Skriftlige bekreftelser er alltid en fordel. Vær sikker på at det er rettighetshaveren eller en som forvalter rettighetene, som har gitt deg tillatelse. 

– Forelesning fra Esteban Panza


Legg igjen en kommentar

Om Creative Commons

Om man vil at folk skal vite at de kan bruke deres arbeid, men med begrensninger, har det lenge vert et problem å få fram. Men Creative Commons har kommet opp med en løsning. Man kan få en lisens fra selskapet som sier hvilke rettigheter andre personer har og ikke har ovenfor deg eller en annen persons produkt. Disse avtalene kommer i form av lisenser som man kan stemple på arbeide sitt. Det finnes fire forskjellige lisenser:

  1. Navngivelse
    – Personen som ønsker å gjenbruke ditt arbeid eller dele det med andre er hun eller han påkrevd å oppgi navnet til den som originalt lagde produktet. Denne lisensavtalen forekommer i alle de forskjellige lisensene.
  2. Ikke-Komersiell
    – Produktet skal ikke brukes til å tjene penger på, for eksempel i reklamer.
  3. Ingen Bearbeidelse
    – Produktet skal ikke manipuleres på noen som helst måte.
  4. Del På Samme Vilkår
    – Produktet skal ha de samme lisensene som det originalt hadde da det ble laget hvis det skal deles.


Legg igjen en kommentar

Om Typografi

Typografi er kunsten å skrive. Det finnes mange eksempler på folk som har brukt typografi til å sette opp skriften i ett mønster slik at det utformer noe spessielt. Men typografi er mer en det. Typografi er teknisk oppsett av skrift, forskjellige typer skrift, utseende på skrift og mer.
Skrift er ofte byggd opp av forskjellige ellementer. En seriff er en strek som ofte forekommer på enden av en bokstav og trekker blikket bortover setningen, En «stem» er  hovedstreken på en bokstav, og mye mer.
Det finnes fem forskjellige koategorier; San-seriff, seriff, slab-seriff, script fonts, monospaced og display fonts. Disse kategoriene indikerer om bokstavene har «hale» eller ikke, om de ser håndskrevne ut, om de har rette kanter eller om de er mest for dekorativt bruk.
Man har også enkelte skrifter man ikke skal bruke, for eksempel skrifter som kommer med en PC, og noen andre. Skrifter som Comic Sans, Impact, Copperplate, Papyrus og Bleeding Cowboy er skrifter som bør ungås. Skrifter som er lette å lese, for eksempel Helvetica eller Futura er ideelle skrifter å bruke i design.


Legg igjen en kommentar

Kortfilm – Økt 4

Vi har nå laget ferdig filmen og eksportert. Her er min versjon:

Her er Synopsis og det originale manuset:

Synopsis:
Harry er en bondegutt som bor på Karmøy. Etter konfirmasjonen møtte han Iselin, byjenta som nettopp hadde flyttet til bondelandet.
Harry og Iselin fant fort tonen og ble sammen.
Nå har han fått nok av hennes overfladiske oppførsel og vil bli kvitt henne.

Manus:

Scene 1:
Ho som kjem gåande der borte, skal eg slå opp med.
(Camilla kommer gående.)

Scene 2:
Eg skal seie til henne at eg ikkje kan vere saman med hanne lenger. Spør ho kvifor, skal eg svare: «DA e ikkje nåken andre, Lis. Da e kje da. Alt e så fint mellom oss, men eg trenge bere å vera ÅLEINA litt.»
Og når eg svarer det, lyg eg. For eg er rett og slett ikkje interessert i henne meir. Eg er lei henne.
Jonas står der de skal slå opp, og Camilla står der også.
(Camilla slår, griner og hyler.)

Scene 3:
Berre måten ho går på. Dei klumsete stega på dei nålespisse stilettskorne. Eg vert kvalm av det.
(Filmer gågangen, nær på skoene, Jonas svelger.)

Scene 4:
Det raude silkesjalet ho har kring halsen. Blafrar liksom tilfeldig i vinden. Ein liten dirrande LØYNDOM for dei som ikkje har sett det annleis. Eg har sett det sjalet liggje dødt og stilt saman med trusa hennar. Eg har kjent lukta av halsen
(Camilla retter på sjalet og håret.)

Scene 5:
Då eg møtte henne, like etter konfirmasjonen, trudde eg ho var den rette. Noko ved henne fekk meg til å gløyme alle dei andre jentene.
(Filme en jentegjeng, bare fokus på Camilla)

Scene 6:
Til dømes når ho røykte. Når ho blåste røyken ut, var det ei slik tankefull stemning over ansiktet hennar. Som ho hadde mange spennande bilete gøymt i hjernen.
(Camilla med en røyk i munnen og hånden, røyken røyker av seg selv.)

Scene 7:
Medan dei andre jentene sat og skravla, kunne ho liksom vere oppslukt av dette. Og så var ho fin. Noko mjukt, godt ved heile henne. Eg tenkte ko rint det måtte vere å halde henne heilt tett INNÅT meg, og høyre stemma hennar seie noko av det som måtte vere bak det tankefulle uttrykket. Den gongen trudde eg tilmed sminka og lepestiften var ein naturleg del av henne.
(Camilla står med jentegjeng, ser uintressert ut, tar på ekstra lag med leppestift.)

Scene 8:
Men no er alt avslørt. Ho er avslørt og oppbrukt. Ig dei siste dagane har ho vore som ein kjetting kring foten min. Ho står rett og slett i vegen for meg.
(Jonas vil være med venner, Camilla dukker opp.)

Scene 9:
Det er det og: Eg er ganske tøff sjølv. Men er det nokon vits i å sjå fin ut når det berre er for henne. Ho kjem jo alltid likevel. Sjølvsagt tør ingen av dei andre jentene prøve seg på meg heller, no når eg er sammen med henne. Ein går glapp av så mykje på den måten. Det er liksom ingen vits i noko meir. Så i dag slår eg altså opp med henne.
(Jonas snakker med seg selv, jentegjeng går sjenert forbi.)

Scene 10:
Der borte kjem ho. Som alt er berre sol og glede. Skulle tru ho har tenkt forholdet vårt skal vaer evig. Liksom ho fortel heile verda at ho eig meg. Det er mest som eg hatar henne no. Kvart setg ho går. Kvar RØRSLE med dei spisse hoftene. Eg hatar den tronge dongeribuksa som lyg så innihelsikken om det som er uder. Sjå kor sjølvsikker ho verkar. Urørt av alt kring seg.
(Camilla går mot Jonas sjølsikkert.)

Scene 11:
Det første sjokket fekk eg då eg skulle kysse henne. Stramme, harde lepper hadde ho. Skulle tru det var strenger i dei. Stålstrenger. Men eg greidde å mjuke henne opp. Ho er ikkje så verst no. Faktisk svært flink. Det er litt for jævlig. P tenkje på at ho snart skal komme til å kysse ein annan. For no er ho nett som ein softis.
(Filme leppene.)

Scene 12:
Brått er eg lit trist. Faen. Ho ser så trygg ut der ho kjem gåande. Så lita og uskuldig. Trur alt godt om alle. Og så skal eg… Ho er jo heilt forsvarslaus no – der ho kjem gåande for å halde ein avtale. Eg veit liksom alt om henne. Det om trusa og sjalet og greier. At far hennar har slått henne så ho har merke på kroppen etter det enno. Faen – det kjennest som eg skal slå i hel eit uskuldig menneske.
(Camilla går, Jonas blir trist, svetter på hendene.)

Scene 13:
Skal eg verkeleg slå opp med henne? No kjennest det heilt sprøtt. Heilt for jævlig. Eg har vondt i magen. Eg skjelv. Kva er det eg driv på med? Ho kjem jo berre vanleg gåande der borte for at vi skal gå saman ut på den festen til Harald: Og aå har eg tenkt å…
(Jonas flakker med blikket, svetter, rynker på øyenbryn og knytter never.)

Scene 14:
Sjå der kjem ho. Med sola rett i ansiktet. I venstre jakkelomma har ho truleg ei tjuepakning Marlboro og ein pakke rosa hubba bubba. Ho har på seg dei svarte helane. KRING halsen har ho ein sølvkross. Ein liten blank sølvkross. Og alt dette skal eg… Det er nett som ho ristar i gråt alt no.
(Filmer detaljene, marlboro, sølvkors, helar, tyggis i munnen.)

Scene 15:
Men kva er det? ansiktet hennar. Det er så kaldt. Kva er det med henne? Ho har nye øyredobber. Men ho er så fjern. Kva pokker eg er dritredd.
-Da e slutt, seier ho.
Ho seier det frå eit land langt borte.
-Da går ikkje langer. Eg har visst da heile tio, Svein. Du har nok Skjønt da, du og.
Der står ho. Og er eit heilt anna menneske for seg sjølv. Kald. Kald. Ein stor løyndom eg ikkje skal få gisse på meir. Det er kaldt. Faen så kaldt det er her.
Camilla kommer, kald i ansiktet, vifter bort hår og viser nye øredobber.
Snakker fort.
(Camilla går, Jonas puster frostrøyk.)