Jonas' M&K Blogg

Noe jeg jobber med i media og kommunikasjon på skolen. Velkommen til galehuset.


Legg igjen en kommentar

Kortfilm – Økt 2

I dag har vi fyllt ut resten av scenene i dreieboken, tatt opp lyd, og filmet alle scenene inne.

Dreiebok nr.1:

Image

Dreiebok nr.2:

Image

 

Backstage-bilder:

Backstage01

 

Backstage03

 

Backstage02

Advertisements


Legg igjen en kommentar

Fortellerteknikker (K.L.I.K.)

Fortellerteknikker er det som hjelper til med å bygge opp filmen. Det er blant annet hvilke lyder man skal bruke, hvilken kameravinkel som vises etc. Alle disse hjelpemidlene blir forkortet til K.L.I.K.: Kamera, Lyd, Iscenesettelse og Kinematografi.

  • Kinematografi: Kategorien inneholder for det meste kameravinkling og bildeutsnitt. Det finnes tre forskjellige måter å vinkle kameraet på:
     – Fugleperspektiv (Ovenfra og ned)
     – Normalperspektiv (Direkte fram)
     – Froskeperspektiv (Nedenfra og opp)
    Bildeutsnitt er en måte å begrense hvor mye man ser i et bilde. Jo nærmere objektet man filmer er, jo mindre av bakgrunnen ser man. Her har vi noen eksempler:
    Bildeutsnitt
  • Lyd: elementet er veldig viktig for å skape stemning i filmen. Det finnes to typer lyder i film:
     – Diegetisk, som er lyder som er naturlige og ikke blir skapt av mennesker eller maskiner.
     – Ikke-Diegetisk, som er lyder som blir laget unaturlig av folk eller maskiner.
    Man kan også skape stemning uten lyd, for eksempel i skrekkfilmer eller dramafilmer.
  • Iscenesettelse: Dette brukes for det meste til å sette personene i en kontekst. Om man ikke viser hvor personen er hen, er det vanskelig å finne ut av hvor han skal, her vært eller er. For den saks skyld er det også vanskelig å finne ut av hva som kan skje eller hva han skal gjøre. Iscenesettelse blir populært kalt «Misse En Scene» fra fransk.
  • Klipping: Det finnes mange forskjellige typer klipping.
     – Eliptical: klipping som ikke viser så mye av hva som skjer. Nyttig hvis personen skal reise langt.
     – Assosiasjon: Noe som minner deg om noe annet som har skjedd i filmen eller du kan forbinde med det som skjer.
    – Paralell: Filmer to hendelser som skjer samtidig. Hopper fra den ene hendelsen til den andre.
    – Overlappende
    : Film som glir inn i hverandre. Brukes i overganger.
     – Fortellende Montasje: En del filmklipp som forteller hva som skjer over tid. Mange korte klipp.


Legg igjen en kommentar

Filmanalyse ut i fra Dramaturgimodellen

I dag lærte vi om dramaturgimodellen og vi så en film som vi skulle analysere ut i fra denne modellen.

Modellen ser slik ut og blir delt inn i tre deler:

Introduksjon:

  • Anslag: Selve begynnelsen av filmen. Her blir de fleste personene i filmen introdusert. Det er også ofte en spenningskurve her som fanger oppmerksomheten til seeren. Blant annet kan Protagonisten (den «snille») bli introdusert her, Antagonisten (den «slemme»), eller begge på en gang.
  • Presentasjon: Her blir konflikten introdusert, og flere personer som er med i filmen kan bli introdusert her. Akurat som i anslaget kan en av hovedpersonene bli introdusert her som ikke ble introdusert i anslaget.

Komplikasjon:

  • Utdyping: Vi får vite mer om konflikten og ha som er hensikten med den. Vi får også vite  hvordan en eventuell plan blir utført.
  • Opptrapping: Hendelser begynner å skje fort, og spenningen øker. Dette blir også kalt for «Point of no return», siden etter man har sett denne delen, er det vanskelig å slå av filmen.
  • Løsning: Toppen av klimaks. Her blir konflikten løst og alt går mot bedre tider, og helten får belønningen sin.

Resolusjon:

  • Avtoning: Handlingen myker ut og spenningen avtar. Her kan man blant annet se hva som skjedde etter handlingen i filmen, eller man kan øke spenningen om man skal lage en oppfølger til filmen. Men man trenger ikke nødvendigvis øke spenningen for å lage en oppfølger.